Meningen med å blogge...

Først å fremst vil jeg si at jeg angrer ikke et sekund på at jeg begynte å blogge, jeg husker

 jeg syntes det var vanskelig i starten å vite hvor langt jeg skulle gå når det gjaldt å være

 personlig i forhold til meg og mitt. Det første jeg skrev fikk jeg en kommentar på som gjorde at jeg forandret på innlegget og fant ut at det var for tidlig å være "for" personlig,

kvasse kommentarer fra mennesker som ikke viste noe om meg og mitt liv gjorde

at jeg fant ut hvordan jeg ville bloggen skulle være.

 For ja jeg kunne sikkert ha skrevet bok om ting som har hent opp i mellom årene men

er det virkelig noe alle trenger å vite???

For det er jo sånn at vi alle ha en bagasje å dra på, noen tyngre enn andre og det

er en tid for alt. Jeg vil ikke fremstå som feig eller pysete men jeg fikk virkelig noe

å tenke på da jeg fikk den ene kommentaren som gjorde at jeg ville at bloggen skulle være

positiv for leserene og ikke minst for meg selv...

Jeg har et fåtall av blogger som handler om "livet", og de har jeg valgt med omhu, livet

er ikke en dans på roser for noen av oss og vi har ikke vondt av å lese om virkeligheten men

for meg så kan en spesiell blogg redde dagen min, om det er interiør blogg

eller en blogg om hverdagsliv så er et innholdet som gjør inntrykk.



 Jeg elsker jeg å blogge om ting som gjør meg glad og som kanskje kan få

andre til å smile litt ekstra...for hva er vel bedre enn følelsen av å gjøre andre glad :)

Skjønne hestehov som lillemann kom med i stad...stolt å fin der han sto med

gule hender.

En liten gjesteblogger som måtte dele sitt bilde av hestehovene han hadde plukket

til mamman sin...gode gode gutten min!

Mitt søndagsråd: Dere som vurdere å begynne å blogge så anbefaler jeg dere virkelig å gjøre det, det er et hav å nydelige blogger med enda nydeligere mennesker bak bloggene, de deler så mye av seg selv og de er de flinkeste menneskene til å

gi kompliment til hverandre.